Historikk

Den lille spiren som ble det egentlige opphavet til vår skole, var to ekstra middelskoleklasser som Drammen kommune i 1911 opprettet ved den gamle Latinskolen på Strømsø.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Kommunen påtok seg utgiftene til driften. Dette var noe nytt. Det vanlige den gangen var jo at foreldrene betalte for barnas utdanning. Men det lå i tiden et nytt syn på landets skoleordning. Politikerne innså at det samfunnsmessig sett er rettferdig og nødvendig å gi alle anledning til å utvikle sine evner og anlegg uten hensyn til økonomi og sosiale vilkår.

Ut i fra dette nye revolusjonerende synet ble det allerede året etter vedtatt at Drammen skulle få en selvstendig 3-årig middelskole med fri skolegang og fritt skolemateriell for de elever som bestod en opptaksprøve etter 7. klasse på folkeskolen.

1915 ble "fødselsåret" for Drammen kommunale middelskole. Det ble tatt opp elever til to førsteklasser, men egen bygning var det foreløpig ingen økonomiske muligheter for å skaffe. Det ble til at den nystartede middelskolen midlertidig fikk holde til i Latinskolens bygning sammen med Latinskolens øvrige elever, med lånte lærere og rektor Petter Østbye som lånt bestyrer. Bestyrerarbeidet fikk han det året 200 kr. for. De to klassene var beregnet til å koste kommunen kr. 9.500. Den gangen skolen startet var årslønnen for rektorer ca. kr. 5.000, og begynnerlønnen for mannlige lektorer var kr. 2.000 mens kvinnene måtte nøye seg med kr. 1.700 stigende til kr. 2.700 etter 15 år.

Det ble bestemt at den gamle folkeskolebygningen på Losjeplassen skulle settes i stand for den nye middelskolen, men det var midt under første verdenskrig og harde tider. Prisene steg mens arbeidet pågikk. Det var om å gjøre å holde igjen på alle områder, f.eks. ble dette forslaget framlagt: "Derimot kan neppe et arrangement med vandklosetter siges at være paakrævet at man i de nuværende vanskelige tider skulde gaa til derved at fordyre anlægget med kr. 4000". En slik pengeverdi kan vi vanskelig tenke oss. F.eks. kostet et kateter 20 kr.

Et stort løft var tatt av Drammen kommune da bygningen sto innflyttingsklar høsten 1916. Skolens første rektor ble Erling Kristiansen. Til alles glede skulle nytt fyringsanlegg monteres før vinteren. Men så hendte det sørgelige at båten som fraktet den nye fyringskjelen fra utlandet ble skutt i senk, og den tok kjelen med seg i dypet. Vel, det ble å dra tilbake til latinskolen da kulda satte inn og ha undervisningen om kvelden da bygningen var ledig. Så ble da alt endelig i orden. Skolen ble mektig populær og fikk et godt miljø. Den fikk straks klengenavnet "Kommunikken". Bare ved spesielt høytidelige anledninger ble det egentlige navn brukt. Siden skolen var gratis, ble tilstrømmingen av elever så stor at bare forholdsvis flinke elever fikk skoleplass. Folk på byen snakket for spøk om skolen som "det kommunale mønsterbruk". Allerede første kullet dannet elevsamfunn som holdt møter hver 14. dag. Festene var spleisefester, for det var jo krig og dårlig med mat. Noen kom med smør, noen med egg, andre med mel osv., og så ble det bakt kaker.

I tyveårene var det nedgangstider, og skolens økonomi gikk i bølgegang. I skoleåret 1926/27 ble det nødvendig å kreve skolepenger av elevene, 170 kr. for året. De 25.000 kr. som kom inn, reddet skolens budsjett det året.

I 1928 fikk skolen ny rektor, Toralf Syversen. Elevtallet økte stadig, og i 1934 måtte to klasser plasseres på Fjellheim folkeskole og to på Strømsø folkeskole. I 1939 ble "Kommunikken" til Drammen Realskole. Så kom 1940 og en ny verdenskrig. Skolebygningen ble beslaglagt av tyskerne, men skole ble holdt likevel med stor innsatsvilje blant både lærere og elever. A og B klassene hadde timer om formiddagen og C og D klassene om ettermiddagen, og det ble undervist på de forunderligste steder, i fabrikklokaler, foreningshus, kristne forsamlingslokaler, private hjem og t.o.m. i Bystyresalen. I 1942 ble lærerne arrestert og transportert bort fra byen. Lærerinnene sto på og holdt undervisningen i gang inntil lærerne omsider kom tilbake, syke, medtatte og fillete. I 1945 da krigen var over, var alt nedslitt og ødelagt og den gamle bygningen på Losjeplassen egnet seg ikke lenger til skole. Realskolen fikk tilholdssted på Strømsø folkeskole, men barnetallet økte etter krigen og folkeskolen trengte etter hvert rommene sine selv.

Ny rektor, Reidar Haaland, ble tilsatt i 1949. I 1956 sto det nye Drammen gymnas ved Marienlyst ferdig, og den gamle Latinskolen på Strømsø torg ble ledig. Realskolen flyttet dit. Det var i 1958 skolen fikk sine første gymnasklasser og ble da kalt Drammen Realskole og gymnas. I skoleåret 1964/65 hadde skolen 839 elever fordelt på 30 klasser. Ordningen med realskole tok slutt, og skolen ble et rent gymnas drevet av Buskerud fylke. Navnet måtte igjen forandres, og i 1965 ble lektor Odd Halsens forslag St. Hallvard skole, vedtatt.

I 1966 sluttet rektor Haaland, og i to år fungerte inspektør Gunnar Andreassen som rektor fram til 1968 da Kolbjørn Riiser ble tilsatt i rektorstillingen. Samme året ble skolens navn omgjort til St. Hallvard gymnas, men ungdomsskolen som hadde fått plass i bygningen, tok navnet St. Hallvard skole.

Skolen var i utvikling og fikk 6 filialklasser i leide rom på Stoppen skole i Lier. I 1978 sluttet rektor Riiser, og Olav Vedeld ble ny rektor. Året etter fikk skolen opprettet 2-årig idrettslinje, den første i fylket. Senere med 3. påbyggingsår.

Det ble arbeidet med planer om å slå St. Hallvard gymnas og filialklasser i Lier sammen til én skole, og i 1978 kjøpte Buskerud fylke Stoppen skole med dette for øyet. Fram til sammenslåingen ble klassene i Lier en selvstendig skole med Tore Solbakken som midlertidig rektor. Stoppen skole ble ominnredet, og så i 1983 skjedde sammenslåingen, de to skolene ble til St. Hallvard videregående skole, Lier. Samme året startet skolen med musikklinje som den første i fylket.

Rektor Vedeld døde i 1986, og Kjell R. Skaug ble rektor samme året. Skoleåret 1988/89 stod et nytt bygg på skolen klar til å ta imot yrkesfaglige elever. Skolen som i 1915 startet beskjedent med to middelskoleklasser i lånte lokaler og med lånte lærere, hadde dette året 640 elever fordelt på studieretning for allmenne/økonomiske/administrative fag, musikk/dans/drama, idrettsfag, formgivningsfag (frisørfag) og elektrofag. Rektor Kjell R. Skaug døde i 2000, og Unni Aadalen overtok som rektor. Høsten 2001 ble det bygd en egen paviljong for elever med multihandikap, og avdelingen har etter hvert blitt utvidet fra tre til tolv elever. I 2007 ble elektrolinjen flyttet til Lier videregående skole.

I skolens arkiver finnes alle de gamle protokollene, og rundt i skolebygningen henger bilder av elever og lærere fra gamle dager. Stopper du opp foran inngangen til ekspedisjonskontoret, ser du også bilder av skolens tidligere rektorer.

Ellen Marie Pettersen


 30. januar 2014 var det  offisiell åpning av det nye bygget til musikk og dans (MD-bygget). Fylkesordfører Morten Eriksrød holdt tale, sto for den høytidelige åpningen og overrakte gave, et vakkert kunstverk. Videre var det tale v/ rektor Unni Aadalen, ordfører i Lier, Helene Justad, og hilsninger fra assisterende fylkesutdanninssjef, arkitekt og hovedverneombudet i Bfk. Elevene fra danselinjen og musikklinjen sto for de kunstneriske innslagene, og gjestene fikk omvisning på bygget.


Publisert 2. desember 2013, oppdatert 20. mars 2014.